Noe du husker aller best?
Den dagen da Rønvik kirke ble vigslet, 1. søndag i advent 1997. Det var en stor opplevelse å høre kirkeklokkene ringe for første gang og se folk strømme til kirken. Plutselig var det ikke lenger en byggeplass, men ei kirke. Et Gudshus.
Og så er det møtene med mennesker som sitter igjen som det viktigste. Kirke og menighet handler om mennesker. Prester får være sammen med folk i noen av livets viktigste øyeblikk, både i glede og sorg. Folk viser oss stor tillit. Noen av disse øyeblikkene og disse mennesker vil man alltid bære med seg i hjertet.
En spesiell opplevelse fra en gudstjeneste?
Her er det vanskelig å velge. Det har vært mange fine Familiemesser der barn og unge har vært sentrale. Rønvik er en god gudstjeneste-menighet med god salmesang. En spesiell gudstjeneste fra september 2001 står likevel i en egen glans: Gammedansmessen med Folkedanslaget og Trekkspillklubben. Mange var usikre på om det kunne bli en ordentlig gudstjeneste. Men det ble det virkelig. Trekkspill og gitar ga en ny dimensjon til liturgi og salmesang. Og synet av bunadskledde dansere åpnet og utvidet kirkerommet for oss.
Beste musikalske opplevelse?
Ett av mange høydepunkt var orgelinnvielsen Maria budskapsdag 2002. Jeg kommer aldri til å glemme salmesangen, orgelmusikken og ballettdanserne fra den dagen. Det var som et ekko av Marias lovsang som ble løftet mot himmelen: «Min sjel opphøyer Herren.» I de 20 årene som har gått siden da, har Bodø internasjonale orgelfestival og Vocal Art gitt oss mange store musikk-opplevelser.
Noe du helst vil glemme?
Selvfølgelig har det vært skuffelser og ting jeg har angret på gjennom årene. Men taushetsplikten har gitt meg god trening i å glemme. For mange år siden var det en omorganisering av kirka i Bodø. Jeg var uenig i noe av det som da ble vedtatt. Mye av det er heldigvis rettet opp senere. Jeg er glad for at mye av det er glemt.
Et ønske for menighetens vei videre?
At Rønvik menighet er åpen mot vår tid og lytter til menneskers lengsler og behov. Vis folk tillit, og gi dem ansvar. Både barn og voksne har behov for å høre til og kjenne at det er bruk for dem. Husk at forskjellighet, det at vi tenker ulikt, er en mulighet mer enn et problem.
Av: Kristin Jenssen-Sørensen (Hentet fra Kirkespeilet 3/2022)